Unge og økonomi

Unge og økonomi

Her vil du kunne lære enda mer om økonomi enn du kan i dag.

Hva betyr ordene?

Arbeidsledighet 
Det å være arbeidsledig betyr at man ikke er i lønnet arbeid, men ønsker å være det. Dette registreres i Norge på ulike måter av Statistisk sentralbyrå (SSB) og NAV. Metoden for å måle arbeidsledigheten følger internasjonale standarder, slik at en kan sammenlikne nivået mellom land.

Avgifter
Avgifter er skatter på varer og tjenester. Hensikten er som oftest å gi staten inntekter, men avgifter kan også brukes til å vri forbruket, for eksempel i en miljøvennlig retning. Den avgiften som bringer inn mest penger er merverdiavgiften (moms). Dette er en generell avgift på innenlands omsetning av varer og tjenester. Særavgiftene omfatter flere kategorier avgifter som f.eks. bilavgifter, alkoholavgifter, sjokoladeavgift mv. Ved import av enkelte typer varer fra utlandet, i første rekke mat og klær, må en betale toll.

Arbeidsstyrken
Arbeidsstyrken er lik summen av antall sysselsatte og antall arbeidsledige som måles med AKU-ledighet. Yrkesfrekvensen, det vil si arbeidsstyrken som andel av befolkningen i aldersgruppen 15-74 år var i 2007 på 72,8 prosent. I internasjonal målestokk er yrkesfrekvensen høy i Norge.

Yrkesfrekvensen har imidlertid tiltatt gjennom det siste året, og i Nasjonallbudsjettet 2009 er det lagt til grunn at den vil øke med 70 000 personer i gjennomsnitt for 2008. Dette utgjør en økning på om lag 3 prosent. For 2009 er det anslått en vesentlig mindre økning, på om lag 20 000 personer, noe som utgjør vel 0,75 prosent.

AKU-ledighet
Måles gjennom Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU), der et representativt utvalg av befolkningen mellom 15-74 år blir spurt om de er arbeidssøkende.

Blandingsøkonomi 
Et økonomisk system som baseres på at markedet fungerer, men der det offentlige både står for en stor del av verdiskapingen selv, og samtidig griper styrende inn i verdiskapingen i privat sektor. Ofte brukt for å betegne norsk økonomi.

Bærekraftig utvikling 
FN’s verdenskommisjon for miljø og utvikling definerte bærekraftig utvikling som en utvikling der en sikrer behovene i dag uten å gå på akkord med kommende generasjoners muligheter til å dekke sine behov.
FN-kommisjonen la fram sin rapport i 1987 og utløste en rekke konferanser og rapporter nasjonalt og internasjonalt. Regjeringen prioriterer nå arbeidet med bærekraftig utvikling.

Bruttonasjonalinntekt (BNI) 
Bruttonasjonalinntekten (BNI) er et mål på et lands samlede inntekter. BNI er summen av bruttonasjonalproduktet (BNP), netto formuesinntekter fra utlandet og netto lønnsinntekter til privatpersoner fra utlandet. I internasjonale sammenlikninger av hvor mye ulike land anvender til bistand, brukes bistandens andel av giverlandenes bruttonasjonalinntekt som målestokk.

BNI for Norges anslås til 2 544 milliarder kroner i 2010, hvilket tilsvarer om lag 520 000 kroner pr. innbygger. BNI for 2011 anslås til 2 650 milliarder kroner.

Bruttonasjonalprodukt (BNP) 
Bruttonasjonalprodukt (BNP) er et mål for den samlede verdiskapingen i et land. Ved internasjonale sammenlikninger av den materielle levestandarden ser en ofte på BNP pr. innbygger, justert for forskjeller i kjøpekraften. BNP for Norge i 2010 anslås til 2 495,4 milliarder kroner, mens det anslås til 2 601 milliarder kroner for 2011.

Budsjettbalanse 
Budsjettbalansen er differansen mellom statsbudsjettets inntekter og utgifter. Ved omtale av den økonomiske politikken holdes ofte inntekter og utgifter knyttet til petroleumsvirksomheten utenfor balansen. Dette kalles den oljekorrigerte budsjettbalansen.
Se nærmere omtale i Statsbudsjettet 2011

Budsjettpolitikk 
Budsjettpolitikken eller finanspolitikken styrer bruken av fellesskapets midler til offentlig forbruk, offentlige investeringer og overføringer. Målet er å bruke ressursene på en best mulig måte for å få så mye velferd som mulig over tid. Budsjettpolitikken skal også, sammen med pengepolitikken, bidra til en stabil økonomisk utvikling. I budsjettpolitikken fastlegges sammensetningen og nivået på statens utgifter og inntekter, herunder skatter og avgifter.

C
Det er ingen ord registrert på bokstaven C

Deflasjon 
Prisnedgang, motsatt av inflasjon.

Etiske retningslinjer 
Etiske retningslinjer for Statens pensjonsfond utland.

EØS
Det europeiske økonomiske samarbeidsområde.

Fiskal 
Brukes som betegnelse på en avgift eller skatt som har en økonomisk begrunnelse, for eksempel dokumentavgiften.

Finansdepartementet

Finanspolitikk
Se budsjettpolitikk.

Folketrygdfondet og Statens pensjonsfond Norge
Folketrygdfondet ble opprettet i 1968 i forbindelse med innføringen av folketrygden. Folketrygdfondet er i dag fristilt fra folketrygden, og det blir ikke overført penger fra fondet til å dekke trygdeutgifter.
I dag er selve fondet der midlene finnes omdøpt til Statens pensjonsfond Norge, mens de som forvalter fondet fremdeles kalles Folketrygdfondet.
Stortinget gir retningslinjer for Folketrygdfondets plasseringer. Folketrygdfondet kan plassere pengene i aksjer, obligasjoner og sertifikater, som såkalt kontolån til statskassen og som vanlige bankinnskudd. Aksjeplasseringer kan utgjøre inntil 20 prosent av fondets samlede kapital. Folketrygdfondets kapital målt til markedsverdi utgjorde 112,9 milliarder kroner ved utgangen av juni 2010. Se Folketrygdfondets egne sider.

Gul bok 
Stortingsproposisjonen om statsbudsjettet.

Handelspartnere 
Gruppen ”Norges viktigste handelspartnere” omfatter alle EU-landene unntatt Luxembourg. I tillegg består handelspartnerne av Sveits, USA, Canada, Japan, Sør-Korea, Taiwan, Thailand, Singapore, Polen, Ungarn og Tsjekkia. I 2005 gikk over 90 prosent av norsk vareeksport til disse landene.

Handlingsregelen 
Handlingsregelen er en finanspolitisk regel/retningslinje for hvordan en i den årlige budsjettpolitikken best skal ta hensyn til:
• at inntektene fra petroleumsvirksomheten er formuesomplassering og ikke inntekter i vanlig forstand
• at inntektsstrømmene fra petroleumsvirksomheten kan variere mye fra år til år
Handlingsregelen ble utformet i St.meld. nr. 29 (2000-2001) Retningslinjer for den økonomiske politikken. I henhold til disse retningslinjene skal budsjettpolitikken:
• gi en jevn og opprettholdbar innfasing av petroleumsinntekter i økonomien, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Petroleumsfondet
• bidra til å jevne ut svingninger i økonomien for å sikre god kapasitetsutnyttelse og lav arbeidsledighet
Retningslinjene tar utgangspunkt i at budsjettpolitikken må være opprettholdbar over tid. Samtidig skal budsjettpolitikken bidra til en stabil økonomisk utvikling. I denne sammenheng er det viktig å unngå at store svingninger i avkastningen i Petroleumsfondet fra år til år forplanter seg til fastlandsøkonomien gjennom store svingninger i bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet. I perioder med høy og økende ledighet åpner retningslinjene for at handlefriheten i budsjettpolitikken som oljeinntektene gir, kan utnyttes til å stimulere produksjon og sysselsetting. Motsatt kan det være behov for å stramme til i finanspolitikken i perioder med høy kapasitetsutnyttelse og press i økonomien.

Inflasjon 
Når prisen på varer og tjenester går opp over tid kaller vi det inflasjon.
Inflasjonen måles gjennom den såkalte konsumprisindeksen. Norges Bank har fått som oppgave å sette renten slik at inflasjonen holder seg lav og stabil.  Dette er definert som en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent.


Det er ingen ord registrert på bokstaven J

Kommuneøkonomi 
Kommunenes inntekter består av skatteinntekter, gebyrer og bevilgninger over statsbudsjettet. Deler av overføringene fra staten er øremerket særskilte formål, mens resten er så kalte frie inntekter. Inntektene går til å dekke utgifter som Stortinget har pålagt dem, og til tjenester kommunene selv velger å prioritere. 

Konkurranseutsatt sektor (K-sektor)
Bedrifter i konkurranseutsatt sektor selger varer og tjenester i Norge i konkurranse med importerte varer, eller på det internasjonale markedet. Fortjenesten er svært avhengig av forskjeller i kostnader mellom land. Eksempler på dette kan være kronekurs, rentenivå og lønnsnivå.

Konkurranseevne 
Deltakelsen i internasjonal handel gjør det mulig å oppnå en langt høyere levestandard enn dersom økonomien hadde vært mer skjermet overfor utenlandsk konkurranse. Fordelene ved internasjonal handel blir imidlertid vesentlig redusert hvis en ikke samtidig sørger for en full og effektiv utnyttelse av ressursene. Et land med god konkurranseevne har en rimelig balanse i utenriksøkonomien, samtidig som en har full og effektiv utnyttelse av ressursene (blant annet liten/ingen arbeidsledighet).
En kan ikke uten videre trekke slutninger fra utviklingen i konkurranseevnen for enkeltbedrifter eller enkeltnæringer til utviklingen i konkurranseevnen for et helt land. Høyere kostnadsvekst i Norge enn hos våre handelspartnere bidrar til at konkurranseevnen svekkes. Dermed vil bedrifter som er utsatt for konkurranse fra utenlandske produsenter, tape markedsandeler. I de fleste bedrifter vil lønnsutgiftene være den viktigste kostnaden.

Konsumprisindeksen (KPI) 
Konsumprisindeksen (KPI) viser den gjennomsnittlige prisutviklingen for et bredt utvalg av varer og tjenester. Den 15. i hver måned innhenter Statistisk sentralbyrå (SSB) 40 000 – 45 000 priser fra et utvalg på om lag 900 varer og tjenester. Begrepet KPI-JAE brukes når KPI er justert for endringer i avgifter og energivarer. Les mer på SSBs nettside her

Kronekursen 
Den nominelle kronekursen uttrykker hvor mange norske kroner en må betale for én (100) enhet (er) av en annen valuta. En styrking av kronekursen betyr at krona blir mer verdt målt i forhold til utenlandsk valuta.

Lønnskostnader 
Lønnskostnader inkluderer alle former for lønnsutbetaling og indirekte lønnskostnader, herunder arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter betalt av arbeidsgiver. Lønnskostnader brukes ofte ved internasjonale sammenlikninger av konkurranseevnen. Siden 1998 har veksten i lønnskostnadene for norske industriarbeidere vært høyere enn hos våre handelspartnere.

Merverdiavgiften (moms)
Merverdiavgiften er en generell avgift på innenlands omsetning av varer og tjenester. Alle vestlige land har moms, men satsene varierer fra land til land. Merverdiavgiften skal beregnes i alle omsetningsledd, men merverdiavgift på kjøp av varer og tjenester i avgiftspliktig virksomhet kan næringsdrivende trekke fra. Merverdiavgiften blir derfor i all hovedsak en beskatning av det endelige forbruket av avgiftspliktige ytelser.
Den generelle avgiftssatsen er på 25 prosent. Matvarer har 14 prosent, mens persontransport (f.eks. reiser med buss, tog, drosje og trikk) har enda lavere sats, 8 prosent. Merverdiavgiften er en av statens viktigste inntektskilder.
Les mer på Finansdepartementets nettsider

 

Nasjonalbudsjettet
Stortingsmeldingen om nasjonalbudsjettet inneholder oppdaterte hovedtall for norsk økonomi og regjeringens syn på gjennomføringen av den økonomiske politikken. Det presenteres av regjeringen samtidig med statsbudsjettet i begynnelsen av oktober hvert år, og er alltid Meld. S. 1. Vårt første nasjonalbudsjett ble lagt fram i 1946.

Norges Bank
Les mer på Norges Banks nettside her

NOU
Forkortelse for Norsk offentlig utredning. Når regjeringen/departementene setter ned utvalg kommer ofte deres rapport i form av en NOU.

Proposisjon L (tidligere Ot.prp.) 
Regjeringen henvender seg til Stortinget gjennom ulike dokumenter. Proposisjoner L brukes i lovsaker, enten det gjelder forslag til nye lover eller opphevelse eller endring av eksisterende lover.

OECD
Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling. OECD står for Organisation for Economic Co-operation and Development og er en organisasjon som i dag består av 30 medlemsland. Norge er et av disse landene. Les mer på Finansdepartementets hjemmeside her

Oljefondet
Se Statens pensjonsfond utland

Pensjonskommisjonen 
Pensjonskommisjonen ble opprettet i 2001 med Sigbjørn Johnsen som leder. Mandatet var å avklare hovedmål og prinsipper for et samlet pensjonssystem. Hovedutfordringen for kommisjonen er utviklingen i pensjonsutgiftene som øker sterkt i årene som kommer som følge av at stadig flere blir eldre og og flere har opparbeidet seg tilleggspensjon. Kommisjonen presenterte sine forslag i januar 2004.
Les mer på Pensjonsreform.no


Det er ingen ord registrert på bokstaven Q

Renter

Skatt 
eller besøk Skatteetatens nettside her

Statistisk sentralbyrå (SSB)
Les mer om SSB på deres egne nettsider

Statens pensjonsfond utland
Statens pensjonsfond ble etablert 1. januar 2006 med utgangspunkt i Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet. Fondet består av to deler; «Statens pensjonsfond utland» og «Statens pensjonsfond Norge».
Statens pensjonsfond utland har som formål å ivareta langsiktige hensyn ved bruk av petroleumsinntektene. Ansvaret for forvaltningen er delegert til Norges Bank, som plasserer midlene etter retningslinjer fastsatt av Finansdepartementet. Fondet blir hvert år tilført inntekter som svarer til statens netto kontantstrøm fra olje og gassvirksomheten og avkastningen av fondets formue. Samtidig dekkes det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet av en årlig overføring fra Statens pensjonsfond utland etter vedtak i Stortinget.
Midlene i Statens pensjonsfond utland er i sin helhet investert i utlandet. Om lag 60 prosent av fondet er investert i aksjer, mens om lag 40 prosent er investert i obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer. Etterhvert vil man også investere i eiendom, med inntil 5 prosent av fondet. Fondet hadde ved utgangen av 2010 en markedsverdi på ca 3 077 milliarder kroner. På Norges Bank sine nettsider kan du se hvordan markedsverdien utvikler seg.

Stortingsmeldinger (Meld St.)
Regjeringen henvender seg til Stortinget gjennom ulike dokumenter. Meld. St. brukes når regjeringen vil presentere saker til Stortinget uten at de er knyttet til for eksempel konkrete lovforslag. Slike stortingsmeldinger vil ofte ha karakter av å være en rapport til Stortinget om arbeid som er gjort på et spesielt felt, eller drøfting av og forslag til fremtidig politikk. Meldingene, og behandlingen i Stortinget, vil ofte danne grunnlaget for en senere proposisjon.

Proposisjoner (Prop. S) 
Regjeringen henvender seg til Stortinget gjennom ulike dokumenter. Proposisjon brukes når regjeringen ber Stortinget om å fatte vedtak som ikke er lovvedtak. Det kan gjelde forslag knyttet til statsbudsjettet eller andre forslag til vedtak. Stortingsproposisjoner behandles av et samlet Storting og avgjøres ved plenarvedtak.
Statsbudsjettet
Stortingsproposisjonen om statsbudsjettet («Gul bok») gir en nærmere omtale av Regjeringens forslag til inntekter og utgifter for det kommende budsjettår. Statsbudsjettet og nasjonalbudsjettet legges fram for Stortinget i oktober hvert år. Stortingsproposisjonen om skatte-, avgifts- og tollvedtak gir en nærmere omtale av forslagene til skatter og avgifter, mens lovproposisjonen om skatteopplegget inneholder lovendringsforslag.

Sysselsetting 
Sysselsetting måles vanligvis i antall personer eller antall utførte timeverk. Antall sysselsatte personer er i Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) definert som antall personer i alderen 15-74 år som utførte inntektsgivende arbeid av minst en times varighet i den uken personene blir spurt om deres status i arbeidsmarkedet. Personer som er midlertidig fraværende på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon mv., er også definert som sysselsatte. Antall utførte timeverk er definert som antall timeverk utført i inntektsgivende arbeid, inklusive overtid eller ekstraarbeid og eksklusive fravær på grunn av ferie, sykdom, permisjon og så videre.

Toll 
Toll er en avgift knyttet til innførsel (import) av bestemte varer. Av industrivarer gjenstår det i Norge kun toll på klær og enkelte ferdige tekstilvarer. For landbruksvarer er det en omfattende tollbeskyttelse. Denne tollbeskyttelsen er en viktig del av den samlede støtten til norsk landbruk. Ifølge foreløpige anslag fra OECD utgjorde denne skjermingsstøtten om lag 8,5 milliarder kroner i 2006.
Tollsatsene er begrenset oppover av internasjonale avtaler. Avtaler i regi av Verdens Handelsorganisasjon (WTO) er særlig viktige med hensyn til å begrense de ulike landenes tollbeskyttelse. Se også Toll- og avgiftsdirektoratets nettsider.

Utenriksøkonomien 
Utenriksdepartementet har egne sider som blant annet omtaler Norges handelsforbindelser med utlandet, og utenriksøkonomiske spørsmål.

Velferdsstat 
Det er mange måter å definere velferdsstat på. En måte er å si at det er er samfunn der alle innbyggere får tilfredsstilt sine grunnleggende behov både økonomisk og sosialt, blant annet gjennom utdanningstjenester, helsetjenester og trygdeordninger.

WTO 
Verdens Handelsorganisasjon (WTO) kan du lese mer om på Utenriksdepartementets sider